13 dager igjen av 2010. Det betyr...
... at det er 13 dager igjen av mine 100 sukkerfrie dager. Nyttårsaften har jeg vært sukkerfri i 100 dager og den 1.januar-2011 er denne avtalen med meg selv over og ugyldig. Hva skjer da?
Normalt ville man nok stupt ned i godteriskålen så fort sjansen byr seg første nyttårsdag. Bivirkningen ville være cravling etter sukker andre nyttårsdag og restene i godteskålen ble neste stopp. Tredje nyttårsdag finner man frem de tørre julekakene ingen ville spise og de ville smake bedre enn noen gang, helt til kakeboksen er tom og man er kvalm. Etter et par-tre uker er man tilbake på "skjøret" igjen og fyller kroppen med sukker og dårlig samvittighet. Det var slik jeg tenkte de første ukene som sukkerfri, at jeg kom til å gomle snop i hele januar når sjansen først var der igjen. Slik er det ikke nå. Jeg skal forbli sukkerfri, på ubestemt tid!
En slik oversikt er veldig motiverende:
Det jeg slet mest med da jeg ble sukkerfri var at muligheten til å få typen til å "stikke innom butikken en liten tur og ta med seg en kilo snop", -ikke var der lengre! Det var faktisk det vanskeligste. Plutselig var den muligheten helt borte. Jeg måtte lage alt selv og det var det ikke alltid kroppen ville. Normalt er det da lett å ty til lettere løsninger, men ikke denne gangen. Var jeg søtsugen måtte jeg fikse det selv. Punktum. Denne følelsen varte lenge. Jeg hadde ikke savn etter sjokolade for jeg laget en mye bedre sjokolade selv. Det gjorde jeg da jeg spiste "vanlig" sjokolade også, men så er det dette med at man må lage sjokoladen fra bunnen av selv da, og så er det jo ikke alltid kroppen vil det... Det jeg hadde savn etter var den lettvinte løsningen med å bare sende typen på butikken hvis kroppen var dårlig og grodde fast i sofaen!
Men så forsvant denne tanken. Bortevekk! Det jeg derimot har hørt er en indre stemme som forteller meg at det jeg gjør er helt riktig og at det er slik jeg skal fortsette! Jeg har ikke vært i tvil et sekund!
HVA er det som gjør at jeg vil fortsette å være sukkerfri?, tenker du kanskje.
♥ Jeg har det utrolig bra! Humøret er stabilt og det har jeg aldri opplevd før. For å beskrive det kort: sukker gir blodsukkeret en berg-og dalbanetur, men på meg sender sukkeret hele humøret mitt på en stor berg-og dalbanetur. Jeg blir fryktelig deprimert av sukker og jeg vil ikke være deprimert! I tilegg blir jeg stresset, får høy puls, blir oppblåst og får smerter i kroppen etter at jeg har spist mye sukker.
♥ Jeg har ALDRI søtsug lengre!!! Jeg har aldri opplevd å leve uten søtsug. Det har vært en del av meg i hele mitt liv, men det er nå helt borte. Jeg spiser mye karbohydrater som noen mener er det samme som å spise sukker, men jeg har ikke karbohydratsug heller! Jeg trenger ikke "sukker". Jeg elsker det!
Det er slettes ikke kjedelig å være sukkerfri: (bildene er linket til innleggene)





HUSK at dette er et valg jeg har tatt fordi det føles fantastisk bra for kroppen min. Det handler ikke om å være fanatisk og nekte meg selv noe, men det handler om å lytte til egen kropp og dens signaler. Min kropp har gitt tydelige tilbakemeldinger på at dette er det beste jeg kunne gjort for meg selv! Det er ikke dermed sagt at du vil føle det slik. Noen kan fint spise små mengder sukker og leve fint med det, men det kan ikke jeg for her er det enten eller. Jeg har tatt et valg som har gitt utrolig gode resultater og jeg kommer IKKE til å bryte denne gode vanen fordi andre mener jeg skal spise sukker. Det er mitt liv, min kropp og mitt valg, dessuten er det et av de beste valgene jeg har tatt i hele mitt liv!












<-- Steviaurten.





