Det finnes veldig mye informasjon om ME på nettet nå, dessverre er det ikke like mye informasjon om behandling som faktisk funker. Jeg legger ut noen linker med mye bra informasjon:
ME-forumWikipediaME-foreningenTrolig startet min historie som veldig mange andre: jeg fikk kyssesyka!
Jeg var 17 år, gikk 2.klasse på videregående og var en typisk ungdom på alle måter. Trening var livet og jeg brukte rundt 15timer i uka på trening. Det var ikke "bare, bare" da jeg ble kraftig syk og måtte holde senga ei uke.
Da jeg var tilbake på skolen, var halsen fortsatt vond og trettheten langt ifra borte. Fant da ut at to av guttene i klassen hadde fått påvist kyssesyka og jeg tenkte jeg kanskje burde ta en test, sånn for sikkerhetsskyld.
Tok ikke mange dager før jeg ble innkalt til skolelegen der de fortalte at jeg hadde kyssesyka og måtte holde meg helt i ro til de fikk svar om leveren og milten var håven. Ingen trening! Heldigvis gikk det ikke mer enn ei uke før jeg fikk svar, lever og milt var ikke håvne! Det var bare å trene, bare det ikke var trening med rissiko for slag på magen, som i gym...Vell, jeg tok den beskjeden bokstavelig, for jeg trente normalt igjen samme dagen som svaret på blodprøvene.
Jeg prioriterte treningen, selvom kroppen begynte å skrike etter hvile. Hvor mye hvile skal en 17år gammel kropp trenge da? Burde ikke de 12 timene i døgnet holde? Det var det jeg tenkte og karakterene sank fort. Fraværet hadde hele den høsten vært ekstremt stort og jeg strøk i fag til jul. Fra toppkarakterer til 3'ere var hvertfall ikke aksepttabelt! Jeg lyttet ikke til de signalene kroppen ga. Ingen bjeller ringte selvom jeg møtte opp på skolen kl 08 og gikk hjem igjen 10 for å sove.
Sammen med rådgiver og helsesøster ble jeg enig i å slutte skolen i februar da jeg ble 18, husker lite fra denne perioden. Jeg var veldig dårlig og sov stort sett hele dagen.
Etter en tur til Thailand ble alt bedre. Jeg kom hjem med mer energi enn jeg hadde hatt på lenge. Her gikk jeg på den neste "smellen". Sommeren kom, jeg hadde fulltids sommerjobb og kveldsjobb, trente og hadde i tillegg nattevakter på bar i helgene. Alt var topp og jeg gledet meg til å begynne på skolen igjen og å flytte ut sammen med kjæresten min. Slik ble det også. I 2 måneder hadde vi vært samboere, jeg hadde vært tilbake på skolebenken og hadde deltidsjobb utenom.
Der falt jeg, men denne gangen har jeg blitt liggende. Jeg angrer voldsomt på at jeg ikke lyttet til de signalene kroppen ga meg. Jeg angrer voldsomt på at jeg misbrukte den mest verdifulle gaven vi har fått, nemlig kroppen.
Jeg har prøvd å reise meg noen ganger, men det er vanskelig, for denne gangen godtar ikke kroppen hardkjør. Hardkjør kan være en gåtur, bytur, gulvvask, stå opp etter tolv timer søvn eller en koselig vennekveld. Det er nemlig slik ME er, kroppen er i fullstendig stressmodus for alt! Denne bloggen blir min inspirasjon til å klare og leve med sykdommen.
Tror ikke det er så mye mer å skrive foreløpig. Endelig i gang med bloggen, det tok 1 år =)
Foto: Mjuuugly
