Mange av dere følger bloggen min for oppskrifter og inspirasjon på alternativ og allergivennlig mat og snop. For meg handler ikke denne bloggen kun om mat og snop, men også om et tema som betyr mye for meg, nemlig dyrevelferd og dyrs rettigheter. Jeg har skrevet om da Freia (eldstepusen) forsvant etter sterilisering (les HER) og om da vi fikk Nidar (yngstepusen) som ble dumpet tre uker gammel (les HER). Derfor er det viktig for meg å dele denne livshendelsen med dere, men det er med svært tungt hjerte jeg skriver dette innlegget.


Mandag 8. april fikk jeg en telefon tidlig om morgenen, men siden jeg sov, lot jeg være å ta den. Da jeg stod opp mange timer etter hadde jeg en rar følelse i magen derfor googla jeg telefonnummeret og det viste seg at det vare en veterinær som hadde ringt. Klinikken var stengt og Nidar kom ikke inn i løpet av et par timer. Nidar kommer alltid inn. Han liker seg best inne og holder seg et kattehode unna slik at han kan løpe inn og ut hele dagen. Jeg fikk en ekkel følelse og måtte ringe nødnummeret til klinikken for å få avkrefta at det var hendt noe. Det ble samtalen jeg har hatt mareritt om siden jeg fikk katt. Telefonsamtalen jeg har vært livredd for, men som jeg ikke har turt å tenke at kunne bli virkelig. Telefonsamtalen fra helvette. 

Nidar var blitt påkjørt. I den lille gata vår. Personen som hadde kjørt på han hadde fortlatt stedet og en annen mann hadde funnet Nidar, livstruende skadd, men i live. Han tok med seg Nidar til veterinæren. Hos veterinæren skjedde det verste som kunne skjedd. Uten å gå i detaljer stoppet hjertet til Nidar. Vår kjære Nidar, vår kjære, kjære Nidar døde. 

Livet er utrolig urettferdig. Nidar ble dumpet som kattunge. Vi tok han til oss og ga han et godt hjem. Vi måtte lære han å spise, vaske seg, gå på toalettet og ting kattemammaen skal gjøre. Han ble bokstavelig talt babyen vår, og natt og dag måtte vi mate han med morsmelkerstatning og holde han nær brystet. Han var så god, så snill og så utrolig glad i mennesker. Da vi hadde besøk skulle han sitte på alles fang, male og kose seg. Han elsket å bli sett, han elsket å bli tatt på og han måtte være med på alt som skjedde. Skulle jeg i postkassa ble han med meg, skulle jeg sove lå han på hodeputa mi og sov heeele natten til mannen eller jeg stod opp. Nidar malte bare vi så på han og han sov sammen med meg hele dagen mens mannen var på jobb. Alle som var på besøk stusset over Nidar, han var så spesiell, og så snill, og han elsket å kysse meg på nesa. Vi pleide å forklare for folk at "han er en blanding av katt, hund og menneske". Det var den beskrivelsen som passet Nidars oppførsel best. Han var en veldig lykkelig katt, uten noen bekymringer og problemer. Livet bestod av kos! Men så fikk han ikke fyllt 2 år en gang! 

Tirsdag dro vi til veterinæren for å ta farvel med han. Der lå han så fredfull og fin, men så tydelig skadet og fryktelig redd. Ørene lå bakover, og det gjorde de aldri på han. Det var som et mareritt hvor jeg bare ville våkne, snu meg og se Nidar ligge ved siden av meg i sengen. Det var et fryktelig syn, men vi måtte si hade til han. Vi hadde bestemt oss for å kremere han slik at vi kunne få han hjeem igjen. Hjem dit han hører hjemme og dit han likte seg best; inne og sammen med oss. 

Nå sitter vi altså her. Jeg, mannen min og Freia. Oss tre det var for to år siden, men uten den fjerde som betydde så utrolig mye for oss. Vi har mistet et familiemedlem og jeg har mistet en støttende og lojal venn. Vi sitter igjen med den vonde tanken om at en av naboene våre har kjørt på Nidar og forlatt han. Vi klanderer ikke personen for at Nidar er dø, for et uhell kan skje, men vi klanderer den jævelen for å ha forlatt vår elskede pus, livstruende skadd. Dette er et menneske vi vil møte på i gata, men vi vet ikke hvem det er. Det er en fryktelig tanke siden vi har en pus til, som vi er livredde for at det samme skal skje med. Tanken på at et slikt menneske bor like i nærheten er utrolig ekkel.

Noen kan mene det er overdrivelse å sørge slik over katter, men ikke for meg. Nidar var familie, han er familie og han kommer alltid til å være høyt elsket og dypt savnet. Nå venter vi bare på å få han hjem og mitt aller største ønske er å få møte han igjen, klemme han og si unnskyld for at vi ikke fikk mer tid sammen. 

                                                                       Vår kjære Nidar.
                                                               Så god, så snill, og så glad.
                                  Du fortjente så mye bedre, men vi vet du hadde det bra hos oss. 
                                       Vi elsker deg og kommer alltid til å elske deg. Vi ses igjen. 
På grunn av mennesker som ikke respekterer copyright har jeg valgt å legge ut bildene i dårlig kvalitet..

I dag er det en måned siden vi *kremt* jeg tok beslutningen om å ta oss av den ca 3 uker gamle dumpa kattungen. Det har virkelig vært rart å ha en liten propell som går i hundre hele dagen. Han er i fyr og flamme fra vi står opp til vi legger oss og aller helst vil han leke i senga også, men der har vi satt grensa. Vi er vandt med en særdeles veloppdragen kattepyse som vet hva rett og galt er, og som setter stor pris på kvalitetstiden vi har sammen i senga når hun ligger oppå dyna på ryggen min og maler. Freia får senga og sprettballen får stua om natten, ja, for de er ikke blitt perlevenner enda.

   Sjarmtrollet har fått navnet Nidar: 

 
Som jeg skrev innledningsvis så er ikke sjefen sjøl, Freia, spesielt begeistret for den nye småungen, men vi ser stadig fremgang og nå kan de også leke litt sammen. Det er nok ikke så lett å godta at maten, fanget og hjemmet skal deles, hvertfall ikke når det skal deles med en innpåsliten mygg hele døgnet. Heldigvis kan hun rømme ut når hun får nok og komme tilbake når hun selv ønsker det, det kan ikke vi, så her går dagene i å unngå å tråkke på han, prøve å lære han hva "nei" betyr sånn ca 100 ganger i timen og ta oss tid til at han får seg en aldri så liten høneblund på skuldra. Det er nemlig der han liker seg best, helst helt oppi håret. 
 
Det går altså strålende med den lille, tross en uhyggelig start på livet og Nidar ble stueren etter bare ei uke. Da kan dere tro matmor var stolt, var jo som å se sitt eget barn ta sine første skritt. Nå har jeg fått hjelp på tastaturet her og det er en som har fryktelig lyst til å si noen ord... Om noen måneder når han er over trassalderen så skal vi nok få det riktig så godt og fredelig her og kanskje jeg får lov til å ha pc'en for meg selv?

For ca 3 uker siden ble det født et grått lite nøste med hvite antydninger og en hårete kropp. Lite anet dette lille nøste at tre uker senere skulle følelsesløse og uansvarlige mennesker dumpe den lille kroppen ute i det fri for å kvitte seg med egne problemer. I dag ble du funnet, under en konteiner i et bygningsstrøk utenfor sentrum. Der hadde du gått siden i går og i dag ble du tatt hjem til noen som ga deg mat, snille menneskene. Da jeg så deg visste jeg at du skulle bli vår, du vår bittelille kattunge som altfor tidlig fikk kjenne på menneskenes onde egoisme.

I dag ble vi altså katteiere til enda en pus, trolig en gutt. Han er superherlig, men redd og sårbar. Selvsagt er han det, han ble tatt bort fra mammaen sin før han var 4 uker og katter skal helst være 12 uker før de får et nytt hjem. Den neste uken blir det morsmelk-erstaning på knøttet hver 2.-3. time og deretter våtfor til ca 4 uker gamle kattunger. Vi skal gjøre så godt vi kan så pus blir stueren og flink til å vaske seg, men aller helst håper vi at sjefen sjøl (madammen på 2 år) finner frem morsintinket og hjelper småtassen i gang. Vi satser på at de to pusene finner glede i hverandre etterhvert. 


Jeg får så vondt av deg lille venn der du ligger i pleddet og kikker opp på meg med de runde og knallblåe øynene dine. Det er så hjerteskjærende å se når du leter etter pupp, men finner fingeren min og skjønner ingenting. Du skjelver litt og maler litt, og vet ikke helt om ting er bra eller vondt. Ikke vet jeg om du savner søskenene dine også, men du skal få det godt hos oss. Du skal få et verdig og godt hjem, som et familiemedlem. Du har aldri gjort noe galt og jeg lover at du skal få det livet du fortjener å leve!

KATTEDUMPERENE DER UTE, DERE KAN BRENNE. Ser dere ikke at grunnen til at disse små nøstene lever er DERES feil, ser dere ikke at det er DERES ansvar at de er født, ser dere ikke at DERES uansvarlige syn på kjæledyr tar liv. Så hvorfor ser dere ikke dette og tar ansvar? Fordi kattedumping er overlagt drap. Ingen "vil" drepe, derfor overlater dere pusungene til tilfeldighetene i stedet og håper at dere aldri får vite hva som skjedde med dem. SKAM DERE!

I dag kom vår kjære, kjære, kjære Freia tilbake til der hun hører hjemme. Hun er hjemme igjen! I dag er det derfor en gledens dag! Det er julaften og bursdag på samme tid. Følelsen er ubeskrivelig, men den er herlig, den er fantastisk og hjertet sender pulserende fyrverkeri av lykke!



Vi satt ut en kattefelle tidligere i dag med mat til henne. En mann skulle se etter fellen så det ikke gikk andre katter i den og skulle gi beskjed om noen gikk i den. Da min kjære skulle sjekke fellen kom hun tuslende frem og var helt samarbeidsvillig denne gangen. I dag ville hun hjem. Hun var ikke redd, hun koste og malte, spiste mat og viste ingen frykt. Gleden stod i taket da jeg fikk denne telefonen. Kunne knapt vente med å se henne igjen!

Tilstanden hennes var overraskende bra. Mager, men fin og ren i pelsen. Hun hadde fått en øyeinfeksjon eller noe liknende så hun ble sendt til dyrlegen for en sjekk. Det gikk også overraskende bra! Hun lot dyrlegen ta stingene, sjekke øynene hennes og smøre de med krem. Hun malte og koste seg. Skjønne jenta, men aller helst ville hun inn i buret der teppet med hennes dufter lå!

Alt er bra med henne! Hun spiser ustoppelig så vi må ta fra henne litt av maten foreløpig, hun har trossalt ikke spist ordentlig på 15 dager. Men hun har fersk sei som venter henne. Første biten gikk ned hel. Tror ikke hun rakk å tygge den en gang. 

Så nå har vi ligget i sengen med henne. Hennes yndlingsplass. Nemlig midt i senga oppå dynene! Der lå hun med lukkede øyne, malte og koste med potene. Men nå har vi latt henne få sove litt og hun ligger rett ut under dyna og sover. Det er helt fantastisk godt å ha henne hjemme igjen! 

                                                  Hun har mange gode år sammen med oss i vente <3

De siste 12 dagene har vært et levende mareritt for min kjære og jeg. Vi har vært så fortvilte og redde etter at pysejenta vår forsvant etter sterilisering den 9.februar. Vi har vært i en mørk tunnel fyllt av tårer, reddsel, skyldfølelse og fortvilelse, men i går så vi endelig lyset i enden av tunnelen!

Vi fikk en telefon fra Dyrebeskyttelsen om at noen hadde sett en liknende katt i hagen, og at de hadde ropt, men katten hadde løpt. Vi visste ikke sikkert om det var henne, men jeg var overlykkelig, "hun lever!"-sa jeg bare. Dette var i nøyaktig det området vi har letet i hele tiden, nemlig rundt dyreklinikken, men med uten hell. Min kjære og "svigerfar" ble satt på saken siden han kun har en to seter og da var jakten på den forsvunnede katten i gang!

Da de var på vei fikk jeg enda en telefon; "Hun sitter i hagen til hus nummer 4 nå, dere må komme med en gang!". Min kjære så henne, i levende live. Litt skitten vel og merke, men hun lå på bakken og kikket utover veien. Hun så helt fin ut, men løp med en gang de ropte på henne. Etter det forsvant hun. Hun er så redd! Etter en time uten at de fikk tak i henne var det min tur til å lete. Uten hell. Jeg så henne ikke en eneste gang!

Prosjekt "Få fanget pysejenta vår" er derfor i gang. Dyrebeskyttelsen Kristiansand har to kattefeller, men begge er utlånt, typisk. Nå må vi derfor bare vente til vi får lånt en kattefelle eller at noen får tak i henne. Hun er tydeligvis ikke interessert i å komme frivillig hjem.

Vi er ikke i mål før vi har henne hjemme, men vi ser lyset i enden av tunnelen og det er utrolig godt! Hun lever! <3

TUSEN HJERTELIG TAKK til dere alle som har støttet og sendt gode tanker. Det hjalp! Dere har vært helt fantastiske og det setter jeg enormt stor pris på! Sammen er vi sterke :)


 

Tenkte jeg skulle fortelle dere en fryktelig vond historie som nylig har hendt her hjemme. Dette er grunnen til mitt fravær på bloggen, for alle mine tanker går til dette. Jeg har ikke en tanke eller en muskel til overs til kreativitet på kjøkkenet, men nå har jeg fått samlet mot til å skrive dette innlegget. Dere som følger bloggen via facebook har allerede fått med dere det som har hendt, men jeg vil dele det med alle dere andre også.

Onsdag 9. februar skulle min kjære, lille, gollejente Freia steriliseres. Matmor var selvsagt svært nervøs for dagen. Bare tankene på at lille "babyen" min skulle under kniven og ha smerter i noen dager gjorde meg veldig nervøs, men fornuften fortalte meg at sterilisering er til hennes eget beste og at dette skulle gå bra. Selvsagt skulle det gå bra, eller?


Hun var ferdig operert, chipet og vaksinert og var klar til å bli tatt med hjem kl 16 onsdag ettermiddag. Hun ble operert kl 11. Siden vi ikke har bil så var det "farfaren" til lille Freia som skulle kjøre og han har en bare en to seter, så matmor ble hjemme og ventet. Jeg gjorde i stand gosenga hennes og la frem fersk torsk. Selvsagt skulle hun få yndlingsmaten sin, hun hadde jo fastet siden tisdag kl 22. Da klokken var 17.30 kunne jeg ikke skjønne hvorfor de ikke var kommet hjem enda, så jeg ringte og fikk et fryktelig svar:

"Freia stakk av da vi var på vei ut i bilen. Hun var veldig døsig og trett og så ikke ut som hun brydde seg noe særlig, men plutselig kviknet hun til og løp av gårde. Vi har letet etter henne kjempelenge nå, lokket med mat og ropt på henne. Hun kommer ikke og vi vet ikke hvor hun er", -var beskjeden. Og noe nærmere trenger jeg ikke gå inn på for alle som har et dyr som er en del av familien vet at dette er den verste beskjeden man kan få. Hun blir nemlig ikke sett på som et hvilket-som-helst dyr, hun er et familiemedlem, en venn, min lille gollejente og en utrolig viktig del av en god hverdag!

 

Vi har vært tilbake på stedet flere ganger, lett, ropt og gråtkvalt gått skuffet hjem igjen hver gang. Vi har hengt opp lapper i hele området med dusør, vi har hatt annonse i avisen med dusør som "gevinst" i tre dager uten hell, vi har gitt beskjed til dyreklinikken og vi har kontaktet dyrebeskyttelsen for å høre om det er noe mer vi kan gjøre. MEN siden problemet er at hun er vettskremt og mest sannsynlig ikke tørr å komme frem, så er det ingen som finner henne. Hun har alltid vært redd av seg.




Vi savner henne grenseløst og har så fryktelig dårlig samvittighet begge to. Hun skulle jo ligget trygt og godt på fanget, nyoperert i rolige og varme omgivelser. Hun skulle spist god mat og kost seg med all oppmerksomheten hun fikk. Men slik er det ikke og uvissheten om hvor hun er, hvordan hun har det og om hun i det hele tatt lever, - er ubeskrivelig vond! Det gjør fryktelig vondt å ikke vite.

Tankene mine går til deg, kjære pysejenta mi! Vi kommer ALDRI til å gi oss med å lete etter deg og vi kommer til å leve i håpet om å få deg hjem igjen, en vakker, vakker dag. Alt jeg ønsker er at du skal ha det bra og det er hjemme hos oss, der du hører hjemme!






SÅ, hvis du bor i Kristiansand og skulle sett jenta vår, eller en katt som likner, så IKKE NØL med å ta kontakt med meg!

Siden jeg vil bruke dette innlegget til å nå ut til flest mulig mennesker er det logisk at jeg må gjøre dette nå som bloggen har fått et leserhopp. I går så jeg en sak som stakk meg dypt i hjertet. Jeg har vært helt på gråten etter at jeg så denne saken, du kan se den her, men vær obs. på at det er bilde av en spiddet katt. Grusomt! Begeret rant over når jeg så dette! Jeg orker ikke mere dyremishandling av husdyr eller ville dyr, og jeg vil nå gjøre det som står i min "makt" for å få slutt på dette!


Som dere vet har jeg en nydelig liten kattepyse, Freia heter hun og hun er matmors lille gollejente. ;) Hun er en del av familien. Hun har sterke meninger og hun er til tider veldig plagsom når hun skal tvangskose og legger seg oppå bærbaren min. Hun er også fryktelig irriterende når hun skal leke med føttene mine midt på natta, eller ligge i nakken(!) min og sove! Hun er likevel en del av familien og hun er ikke mindre verdt enn noen av oss andre. Vi tar hensyn til henne, vi tar vare på henne og vi passer på at hennes behov blir tilfredstilt. En katt må ha konstant tilgang på mat, vann, toalett/bli sluppet ut, kjærlighet, varme og omtenksomhet! En katt er ikke bare en katt som noen mennesker tror skal være så "enkelt å ha med å gjøre". Det skremmer vettet av meg at det går mennesker rundt og faktisk torturerer og dreper disse dyrene. Det gjør vondt og det føles som om katten som ble spiddet er min egen. Forskjellen er så liten, de er begge to uskyldige firbeinte. Det kunne like gjerne vært min katt!

En katt er ikke bare en katt. En katt er en del av et hjem, del av en familie og ofte høyt elsket av sine eiere. Jeg kan ikke skjønne at det finnes mennesker som har samvittighet og hjerte til å gjøre dyr så grusomme hendelser. Vi er mennesker, vi kan fortelle andre hva vi tenker og føler, det kan ikke dyrene og noen må tale for dem også. For ikke mange ukene sine var det pelsdyroppdrett i medias søkelys og det var flott å se at det er så utrolig mange engasjerte for å få lagt ned den grufulle industrien.

Nå er det slik at jeg vil legge igjen noen lenker som dere kan ta en titt på. HUSK at dyrene (både ville og husdyr) ikke snakker selv, vi må tale for dem! Og jo flere vi er som ønsker et dyrepoliti i Norge, jo større er sjansen for at vi får det. Vi blir hvertfall aldri hørt ved å være passive og vente på at noe skal skje!


♦ NOAH: Jobber for dyrs rettdigheter. Det er bla. de som står bak fakkeltogene mot pels som arrangeres rundt omkrin i landet.
♦ Dyrebeskyttelsen Norge: Sjekk også lokalavdelingene HER!
♦ Dyrevernalliansen: En flott side med mye nyttig informasjon og aktivt arbeid!
♦ HER er Facebooks gruppe: "JA til dyrepoliti i Norge"
♦ HER er en underskriftskampanje for: "JA til dyrepoliti i Norge"
♦ HER er dyrebeskyttelsens facebook-side og de legger stadig ut nye dyr som trenger sårt et nytt hjem.
♦ Jeg har valgt å støtte Dyrebeskyttelsen Kristiansand dusør-konto mot kattedumpere!
Ellers må dere bare legge til i kommentarfeltet under!

<--- Bildet er fra fakkelen i NOAH's fakkeltog mot pels!


Ironisk nok kom Freiapysen min opp på fanget og var svært kosen da jeg skrev dette innlegget. Jeg la fra meg bærbaren og lot henne få all den oppmerksomheten, kosen og kjærligheten hun ba om. Måtte alle dyr bli elsket og behandlet som henne, med respekt og kjærlighet!

Akkurat nå sitter jeg med et sirkus av følelser. Jeg er sint, kvalm, forbannet, trist og skremt på samme tid. Det er snakk om pelsindustrien. Jeg har før skrevet om dette da jeg oppfordret lesere til å gå i fakkeltog mot pels, men nå har det tatt helt av med ny informasjon. Dette er et innlegg med mye personlige følelser ovenfor dyrene som lider. Jeg er fullstendig klar over at kjøttindustrien driver i samme retning, men dere som leser bloggen min vet at jeg er imot denne også.

Det nærmer seg et nytt fakkeltog mot pels og siden det de siste dagene er lagt ut mye ny informasjon om de norske pelsfarmene, mener jeg det er ekstra viktig at dere blir oppmerksom på disse fakkeltogene og stiller opp.

Her er en film dyrebeskyttelsen har laget. Det er klipp fra 39 pelsfarmer rundt omkring fra hele landet og det er sterke, ekstremt sterke bilder. Dyrene dør i smerte, de mabgler kroppsdeler, de spiser hverandre levende og det er sorgfulle syn. Jeg syns likevel det er bra å ha sett det. Se med egne øyne hva som foregår. Klippene er ikke gamle. De er tatt bare for noen dager siden noen av de, så her er det ingen unnskyldinger å komme med. Som sagt, det er en fryktelig vond film å se, men det er sannheten og den bør vi alle vite om!

Skrekkfilmen finner du HER:


Her er en annen video hvor du kan se dyrevernere som bryter seg inn i en pelsfarm midt på natta. De tok med noe av bildemateriale til Norges Veterinærhøgskole for å få en faglig vurdering. I tilegg kan du se en uttalselse fra pelsdyrnæringens øverste mann. Sterke bilder! Se HER.

HER er et videoklipp og en artikkel hvor mattilsynet snakker om at kun 6/101 inspeksjoner på pelsfarmene er uanmelte. Mattilsynet får med andre ord ikke et realistisk bilde av farmene når de kun kommer anmeldt. Sterke bilder her også!

Til de som sverger til pels: Jeg kan ikke skjønne at dere har samvittighet til å kjøpe pels dere vet er ekte, som dere betaler i dyre dommer for og som dyrene har lidd hele livet sitt for at dere skal gå i et pels-plagg. Skjerp dere. Dere har ikke behov for pels, dere trenger det ikke og dere støtter en helt grusom industri. Min personlige mening er at dere ikke er noe bedre enn farmeierne selv. Dere godtar og støtter denne dritten om dere så mener det stikk motsatte. Det er kvalmt og umennskelig og dere som kjøper denne pelsen er med på å drive disse farmene. Uten dere hadde det ikke vært et marked for pels. Våkn opp, se filmen. Har dere samvittighet til det? Skam dere!

I dag er det ett år siden Mubba (Freia's mamma) fødte Freia og Pepsi i ei gryte på kjøkkenet til "svigerfar". Hun fødte de på natta, men vi fikk hilse på de på morgenen etter. Kjærlighet ved første blikk, men slik er det vel alltid, er det ikke? Kattunger er jo så nydelige! Nå har fruen blitt ett år og er mest opptatt av å fly ute, men hun er enda opptatt av leking, jakte på fluer og flyvende blader ute i vårsola. 

                                                                 Noe så nydelig ♥
                                        
Oppi gryta på kjøkkenet, inni en hylle, mørkt og lunt, men ganske hardt vil jeg tro. Ja, der lå disse små nøstene helt til de begynte å utforske verden på egenhånd. Mor hentet de tilbake til gryta, mens nøstene gjorde som de ville. Til slutt ble det for tungt for mor å bære disse ikke så små katteungene rundt lengre og det var stor stas for oss å kunne ha de tilgjengelig hele tiden. Det tok ikke mange ukene før vi bestemte oss for at vi ville ha den hvite av de hvis utleieren vår godtok det og det gjorde han!

   2 dager gamle                              1. dag hos oss                     Blitt stor jente nå!   


                  Gratulerer med 1års-dagen Freia ♥                                             

Som dere ser har jeg fått meg "dyrevennlige bloggere"-logo i sidebaren. Jeg sendte Hilde Christina en mail om hvorfor jeg ville være med på denne listen og fikk i dag koden til logoen. Jeg oppfordrer andre dyrevennlige bloggere til å gjøre det samme. Ta en titt på bloggen hennes HER eller gå inn direkte link til dyrevennlige bloggere HER.

                                   
 
Jeg syns konseptet og tanken bak "dyrevennlige bloggere" er kjempeflott. Hilde C. ønsker å få flest mulig til å kutte ut produkter testet på dyr og startet derfor dette. Jeg er helt enig og håper at ved å ha denne logoen i sidebaren kan kanskje noen der ute bli inspirert til å kutte ut dyretestet produkter. Dyrene kan ikke snakke for seg selv, så det er viktig at vi mennesker gjør det. Dyretstet produkter er unødvendig og det er urettferdig ovenfor dyrene.

Jeg bestemte meg i januar for at jeg ikke skal kjøpe dyretestet produkter lengre. Ingen, men jeg skal bruke opp det jeg har. Jeg gjør dette fordi det koster meg så lite og jeg vil ikke være med på å støtte produkter som er dyretestet, på samme måte som jeg ikke vil være med på å støtte sukkerindustrien ved å kjøpe farin. Jeg håper også at økologisk kjøtt, fugl og fisk blir synligere, billigere og lettere å få tak på, i alle butikker! Jeg kan og skal bli enda bedre, men jeg er en bevisst og dyrevennlig blogger som prøver å gjøre små endringer i livet, med god baktanke og forhåpentligvis også inspirerende for leserene.

Jeg oppfordrer dere til å bli en mer bevisst og dyrevennligere kunde ved å kjøpe produkter som ikke tester på dyr. DENNE siden er til god hjelp, men også på dyretesting.no finner du mye bra informasjon om hvilke produkter som er verdt å kjøpe, eller unngå. Tusen takk for at du tok deg tid og leste dette!

Jeg har et par linker jeg vil dele med dere og jeg håper de kan være til hjelp (og inspirasjon) for dere til å velge dyrevennlige produkter framfor dyretestet! Ta en titt og sjekk ut dine produkter!

Dyretesting.no:
Ved å trykke på linken over kommer dere direkte inn på dyrevernalliansens grønne liste over produkter som er mer eller mindre trygge når det kommer til dyretesting. Det er også en rød liste som inneholder veldig mange kjente merker, som loreal, redken, zalo, biotherm, dior, lancome + m.m! Tallene bak produktet gir en mer spsifisert oversikt over hvordan merkene ligger an. Dette er en norsk side som tar for seg typiske "norske" merker.

CaringCostumer.com:
Denne bruker jeg mest. Her er en stooor oversikt over utrolig mange produkter og firmaer som både tester og ikke tester på dyr. Det er denne listen dyretesting.no følger når det står "*" bak navnet på produktet. Jeg føler meg rimelig trygg på at denne siden er hvertfall en av de beste sidene man kan sjekke produkter på. Dette er en utenlandsk side og har derfor veldig mye forskjellige merker som dyretesting.no ikke tar for seg. Handler man fra utenlandske sider er denne listen spesielt bra å følge da utvalget er mye større.

HildeChristinasBlogg:
Jada, en toppblogger! Jeg liker derimot veldig godt at hun på eget intiativ sender masse mail til firmaer for å finne ut hva slags merker som er trygge, altså verken produktene eller ingrediensene de bruker er dyretestet. Med dette har hun laget sin egen grønne og røde liste. Dyrevennlige blogger har hun også, der hun prøver å engasjere andre bloggere til å være mer dyrevennlige.