... utmattelse! Helt fra i sommer har kroppen gradvis jobbet mer og mer imot meg og nå som høstens mørke har lagt seg over det ganske land har jeg virkelig fått kjenne hvordan det er å være totalt utmattet igjen. Helt fra i sommer har jeg faktisk market en merkant forverring i kroppen og det har virkelig gått ut over kostholdet. Når kostholdet er dårlig blir jeg enda verre i kroppen og slik blir det en ond sirkel av. Jeg er 100% sikker på at grunnen til at jeg har blitt så dårlig disse månedene er kostholdet og muligens lave B12-verdier som skal sjekkes til uka. Jeg har rett og slett fått i meg altfor lite livsgivende energirik mat og maten jeg har laget har måtte gå kjapt og smertefritt, og slik blir det ingen raw food av! 

Dette er på ingen måte et klageinnlegg, tvert imot vil jeg vende det om til noe positivt. For hvor heldig er jeg ikke som faktisk KAN ta en tur til byen en gang i blant og gå rundt blant mennesker, ta bilder av de vakre høstfargene og drikke en god kopp soyalatte mens jeg småsnakker med den skjønne eieren av Lauras coffee bar i Kristiansand. Ja, jeg er veldig heldig og det er ingen selvfølge. Mange ME-syke ligger totalt issolert og tankene mine går til de og jeg gleder meg til den dagen det finnes nok vitenskap til at ME kan helbredes, en gang for alle!

Det er så enormt viktig for meg å ikke grave meg selv ned i selvmedlidenhet og synes synd på meg selv. Det er enormt viktig for meg at jeg hver dag kan gå å legge meg og tenke på noe jeg har fått til den dagen, noe positivt. I høst har jeg sovet gjennomsnittlig 15 timer i døgnet og jeg har ikke fått laget noe spennende mat, selvom planene ligger klare og motivasjonen er på topp. Men vet dere hva, jeg har i hvertfall fått tatt mange fine bilder, og når jeg ser tilbake på de føler jeg at selvom jeg har vært lenket til sengen og sett dagslys altfor lite, så har jeg også fått tatt noen bilder jeg kan ta med meg resten av livet. Og det er positivt!

                            Tenkte å vise dere noen av mine positive og vakre minner fra denne høsten:

Om tre uker drar jeg til Eiken og der vil jeg forhåpentligvis lære teknikkene om balansen mellom aktivitet og hvile, noe som er enormt viktig for oss med ME. Frem til da skal jeg spise masse energirik, levende og rå mat, og jeg skal bli bedre, dermed basta, punktum, finale! Så heng med, det er tapere som gir seg og jeg nekter å gi meg!

Så hvordan har deres høst vært så langt?