Min historie om M.E
Det finnes veldig mye informasjon om ME på nettet nå, dessverre er det ikke like mye informasjon om behandling som faktisk funker. Jeg legger ut noen linker med mye bra informasjon:
ME-forum
Wikipedia
ME-foreningen
Trolig startet min historie som veldig mange andre: jeg fikk kyssesyka!
Jeg var 17 år, gikk 2.klasse på videregående og var en typisk ungdom på alle måter. Trening var livet og jeg brukte rundt 15timer i uka på trening. Det var ikke "bare, bare" da jeg ble kraftig syk og måtte holde senga ei uke.
Da jeg var tilbake på skolen, var halsen fortsatt vond og trettheten langt ifra borte. Fant da ut at to av guttene i klassen hadde fått påvist kyssesyka og jeg tenkte jeg kanskje burde ta en test, sånn for sikkerhetsskyld.
Tok ikke mange dager før jeg ble innkalt til skolelegen der de fortalte at jeg hadde kyssesyka og måtte holde meg helt i ro til de fikk svar om leveren og milten var håven. Ingen trening! Heldigvis gikk det ikke mer enn ei uke før jeg fikk svar, lever og milt var ikke håvne! Det var bare å trene, bare det ikke var trening med rissiko for slag på magen, som i gym...Vell, jeg tok den beskjeden bokstavelig, for jeg trente normalt igjen samme dagen som svaret på blodprøvene.
Jeg prioriterte treningen, selvom kroppen begynte å skrike etter hvile. Hvor mye hvile skal en 17år gammel kropp trenge da? Burde ikke de 12 timene i døgnet holde? Det var det jeg tenkte og karakterene sank fort. Fraværet hadde hele den høsten vært ekstremt stort og jeg strøk i fag til jul. Fra toppkarakterer til 3'ere var hvertfall ikke aksepttabelt! Jeg lyttet ikke til de signalene kroppen ga. Ingen bjeller ringte selvom jeg møtte opp på skolen kl 08 og gikk hjem igjen 10 for å sove.
Sammen med rådgiver og helsesøster ble jeg enig i å slutte skolen i februar da jeg ble 18, husker lite fra denne perioden. Jeg var veldig dårlig og sov stort sett hele dagen.
Etter en tur til Thailand ble alt bedre. Jeg kom hjem med mer energi enn jeg hadde hatt på lenge. Her gikk jeg på den neste "smellen". Sommeren kom, jeg hadde fulltids sommerjobb og kveldsjobb, trente og hadde i tillegg nattevakter på bar i helgene. Alt var topp og jeg gledet meg til å begynne på skolen igjen og å flytte ut sammen med kjæresten min. Slik ble det også. I 2 måneder hadde vi vært samboere, jeg hadde vært tilbake på skolebenken og hadde deltidsjobb utenom.
Der falt jeg, men denne gangen har jeg blitt liggende. Jeg angrer voldsomt på at jeg ikke lyttet til de signalene kroppen ga meg. Jeg angrer voldsomt på at jeg misbrukte den mest verdifulle gaven vi har fått, nemlig kroppen.
Jeg har prøvd å reise meg noen ganger, men det er vanskelig, for denne gangen godtar ikke kroppen hardkjør. Hardkjør kan være en gåtur, bytur, gulvvask, stå opp etter tolv timer søvn eller en koselig vennekveld. Det er nemlig slik ME er, kroppen er i fullstendig stressmodus for alt! Denne bloggen blir min inspirasjon til å klare og leve med sykdommen.
Tror ikke det er så mye mer å skrive foreløpig. Endelig i gang med bloggen, det tok 1 år =)
Foto: Mjuuugly
ME-forum
Wikipedia
ME-foreningen
Trolig startet min historie som veldig mange andre: jeg fikk kyssesyka!
Jeg var 17 år, gikk 2.klasse på videregående og var en typisk ungdom på alle måter. Trening var livet og jeg brukte rundt 15timer i uka på trening. Det var ikke "bare, bare" da jeg ble kraftig syk og måtte holde senga ei uke.
Da jeg var tilbake på skolen, var halsen fortsatt vond og trettheten langt ifra borte. Fant da ut at to av guttene i klassen hadde fått påvist kyssesyka og jeg tenkte jeg kanskje burde ta en test, sånn for sikkerhetsskyld.
Tok ikke mange dager før jeg ble innkalt til skolelegen der de fortalte at jeg hadde kyssesyka og måtte holde meg helt i ro til de fikk svar om leveren og milten var håven. Ingen trening! Heldigvis gikk det ikke mer enn ei uke før jeg fikk svar, lever og milt var ikke håvne! Det var bare å trene, bare det ikke var trening med rissiko for slag på magen, som i gym...Vell, jeg tok den beskjeden bokstavelig, for jeg trente normalt igjen samme dagen som svaret på blodprøvene.
Jeg prioriterte treningen, selvom kroppen begynte å skrike etter hvile. Hvor mye hvile skal en 17år gammel kropp trenge da? Burde ikke de 12 timene i døgnet holde? Det var det jeg tenkte og karakterene sank fort. Fraværet hadde hele den høsten vært ekstremt stort og jeg strøk i fag til jul. Fra toppkarakterer til 3'ere var hvertfall ikke aksepttabelt! Jeg lyttet ikke til de signalene kroppen ga. Ingen bjeller ringte selvom jeg møtte opp på skolen kl 08 og gikk hjem igjen 10 for å sove.
Sammen med rådgiver og helsesøster ble jeg enig i å slutte skolen i februar da jeg ble 18, husker lite fra denne perioden. Jeg var veldig dårlig og sov stort sett hele dagen.
Etter en tur til Thailand ble alt bedre. Jeg kom hjem med mer energi enn jeg hadde hatt på lenge. Her gikk jeg på den neste "smellen". Sommeren kom, jeg hadde fulltids sommerjobb og kveldsjobb, trente og hadde i tillegg nattevakter på bar i helgene. Alt var topp og jeg gledet meg til å begynne på skolen igjen og å flytte ut sammen med kjæresten min. Slik ble det også. I 2 måneder hadde vi vært samboere, jeg hadde vært tilbake på skolebenken og hadde deltidsjobb utenom.
Der falt jeg, men denne gangen har jeg blitt liggende. Jeg angrer voldsomt på at jeg ikke lyttet til de signalene kroppen ga meg. Jeg angrer voldsomt på at jeg misbrukte den mest verdifulle gaven vi har fått, nemlig kroppen.
Jeg har prøvd å reise meg noen ganger, men det er vanskelig, for denne gangen godtar ikke kroppen hardkjør. Hardkjør kan være en gåtur, bytur, gulvvask, stå opp etter tolv timer søvn eller en koselig vennekveld. Det er nemlig slik ME er, kroppen er i fullstendig stressmodus for alt! Denne bloggen blir min inspirasjon til å klare og leve med sykdommen.
Tror ikke det er så mye mer å skrive foreløpig. Endelig i gang med bloggen, det tok 1 år =)
Foto: Mjuuugly
Silje
14.01.2010 kl.20:32
Mjuuugly
14.01.2010 kl.21:51
Anita
18.01.2010 kl.11:57
Lykke til framover med å finne din "oppskrift".
Jeg er også en stor tilhenger av det meste du benytter i dine drikker og tilskudd. Men ha i bakhodet at kroppen jobber veldig med å gjøre deg frisk igjen, så ikke stress den med å overdrive inntak av alt som er bra.
Mjuuugly
18.01.2010 kl.12:28
Setter veldig pris på tipset. Virker nok ganske brutalt når jeg skriver det her, men har brukt flere måneder på opptramping og utrenselse og føler endelig at jeg ikke blir verre!
Tusen takk og jeg ønsker deg lykke til med å holde balansen, stay strong!
Anita
18.01.2010 kl.14:13
Jeg har dessverre ikke noen vidunderkur å komme med.... For meg var det tid og en endring i hele livet mitt som gjorde størst utslag. Tror nok LP er veldig rett for en som er mottakelig for det og sterk nok til å bruke det. Jeg skulle gjerne godt på et kurs selv nå da jeg er frisk. Må tilstå at jeg fortsatt sliter med treningsangst, veldig redd for å ta meg helt ut og bli liggende i tre uker (selv om jeg vet at det ikke vil skje). Bruker sjelden telefonen, og har mye mindre sosialt nettverk en før. Men jeg får gjort det de aller fleste friske rundt meg greier.
Start dagen med å fortelle deg selv at du er frisk og sterk!!! Spis og drikk som du er så flink til!!!! Du blir ikke den du var, men du blir den du vil bli i framtiden!!!
Vil følge deg videre på bloggen. Elsker å lese om superfood, "gress" :-) , andre enn meg som handler masse på iherb og som er interessert i bruke mest mulig naturlige produkter.
Gleder meg til å finne ut hvilke produkter du har blitt fornøyd med.
Mjuuugly
18.01.2010 kl.14:30
Get Juicing - du blir hva du spiser
29.04.2010 kl.00:42
Men bare av nysgjerrighet, startet du den "grønne" livstilen, med tilskudd,kutte ut ting fra kostholdet osv. etter at du fikk diagnosen ME, eller har du alltid vært veldig opptatt av helse og kosthold?
Håper du har en fin dag! (natt...)
:)
Mjuuugly
29.04.2010 kl.00:49
Den "grønne" livsstilen er rellativ ny. Begynte å interessere meg for superfoods i sommer og med superfoodsen kom de andre godsakene inn i bildet. Jeg har alltid vært interessert i helse og kosthold, men da mer i retningen innen trening og treningskosthold ved muskelbygging og deffing. ;)
Isobel
09.05.2010 kl.17:52
Nå har det gått 13 år, og omsider begynner jeg å føle meg frisk igjen. Jeg har i stor grad klart å stresse ned (selv om jeg fortsatt har en objektivt sett stressende jobb), jeg spiser sunt, jeg klarer å trene igjen (og det er fantastisk!!!). Jeg vet ikke helt hva det er som har gjort meg friskere, men jeg tror det er en kombinasjon av mange forskjellige ting. For det første begynte jeg hos en flink psykolog, og det gjorde godt å ha noen å snakke med som ikke var venner eller familie. I tillegg har jeg klart å være i veldig veldig forsikitg aktivitet, og så gradivs økt den aktiviteten. Jeg har også sluttet med melkeprodukter. Jeg har laktoseintoleranse og muligens også en intolarnse mot protein eller fett fra melk, og jeg tror å finne ut av det har bidratt til at jeg er blitt friskere. I tillegg har jeg gått ned i vekt og spiser sunnere, jeg anser meg selv som kvasiveganer. Jeg spiser kjøtt og fisk til middag maks 2-3 ganger i uken men for det meste er det vegansk som gjelder og jeg tror kroppen setter pris på det.
Men viktigst av alt tror jeg det har vært å alltid høre på kroppen og tilpasse aktiviteten til hva den orker. Og det gjør jeg fortsatt selv om jeg føler meg friskere, og det kommer jeg nok til å gjøre resten av livet.
Jeg håper intenst at du også klarer å finne veien opp av kjelleren!
Mjuuugly
10.05.2010 kl.05:07
Så utrolig flott å høre at du er på bedringens vei! Kanskje det rett og slett er fordi du har funnet en balanse mellom hvile og aktivitet, hvor kroppen din blir fornøyd? Det at du har laktoseintoleranse, men ikke holdt deg helt unna melkeprodukter før, kan jo ha en sammenheng med ubehag i kroppen. Laktose er en stor påkjenning på kroppen og SPESIELT for dere som ikke tåler det!!! Kjøtt og fisk i små mengder er kjempeflott. Jeg syns ikke man skal kutte det helt ut hvis man ikke har en veldig god grunn, da bør man heller tenke gode råvarer!
Du har helt rett, det viktigste er å lytte til kroppen, kjenne begrensningene, lytte og hvile deretter. Det skulle nesten vært en del av utdannelsen det, lære seg å lytte til kroppens signaler, for det er ikke lett! Gang på gang går mennesker på en smell og blir slått ut av stress, depresjoner, prolaps, kink i nakken eller, -utmattelse.
Tusen takk og stå på videre så skal du se du blir enda et hakk bedre!